Om DAK

Generelt om DAK/CAD:

Dataassistert konstruksjon (DAK) eller computer-aided design (CAD) vil si å benytte seg av dataprogrammer til å konstruere, analysere eller modifisere et design. Ingeniører og designere, spesielt innen industri og bygg- og anleggsbransjen, benytter DAK for å drastisk øke effektiviteten og kvaliteten på produktene/ tjenestene sine. Sluttproduktet ved et DAK-prosjekt er som regel datafiler for bruk til enten tekniske tegninger, bilder, simuleringer, eller i mer direkte produksjon (maskinering/3D-printing).

Fram til midten av 70-tallet var det å bruke datamaskiner til tegning/design svært lite kostnadseffektiv for datidens bedrifter. Det var først da det ble mulig å utføre beregninger, sammen med tegningene, at ting virkelig begynte å ta av. Plutselig kunne designere utføre avanserte kalkulasjoner, og rollene til ingeniører, designere og tegnere begynte smått å smelte sammen. Effekten det har hatt på verden kan vi se ved å ramse opp noen av fagområdene som benytter DAK i dag:

Bil- og luftfartsindustrien, elektroindustrien, skipsindustrien, møbelindustrien, bygg- og anleggsbransjen og industri- og arkitekturdesign.

Det svært brede spekteret av fagområder har gjort at det finnes mange forskjellige “underkategorier” for DAK, hver med en hel rekke forskjellige programmer tilgjengelig. Noen av de mest kjente er: AutoCad, Microstation, TurboCad, Inventor, ArchiCad og SolidWorks.

DAK kan i dag brukes i både 2D og 3D, men 3D tar mer og mer over.

Forskjellen mellom å tegne/modellere i 2D og 3D:

2D:

Kan sammenlignes med å tegne på papir, der man bare har to akser (x og y). For å tegne et tredimensjonalt objekt teknisk korrekt på denne måten, må objektet tegnes med flere riss. Hvert riss presenterer objektet sett fra én side. For at bedrifter skal kunne samarbeide gjennom å tegne på denne måten, er man avhengig av å ha strenge regler (standarder) for hvordan ting skal tegnes. Denne måten å tegne på har også andre utfordringer, spesielt i designfasen, da det kan være vanskelig å se problemer med konstruksjonen før den faktisk lages.

3D:

Her får man én akse til (x, y og z), noe som gjør at man går fra å tegne, til å nærmest modellere i 1:1. Disse modellene kan f. eks. settes sammen med andre modeller, for så å utsettes for krefter, og dermed se hvordan hele sammensatte konstruksjonen opptrer. Forskjellige tegninger (etter standarder) og presentasjoner (snitt, oppriss, isometrisk, perspektivisk, fotorealistisk osv.) er noe man kan raskt kan hente ut ved behov.

 

Utfordringer med DAK:

Man blir svært avhengig av at datamaskiner

Cyberangrep

Dyre lisenser på mange av programmene

Man må alltid holde seg oppdatert

Muligheter med DAK:

Økt kvalitetssikring med større nøyaktighet

Lett å gjøre forandringer kontra papirtegninger

Kan sette deler sammen og se hvordan de passer osv.

Lettere å samarbeide/ dele tegninger

Beregninger og design samtidig

BIM:

Står for bygningsinformasjonsmodellering, og vil si å jobbe med programvarer som tilrettelegger for konstruering av tredimensjonale (virtuelle) bygningsmodeller i 1:1. Forskjellige fagområder som bygg, elektro og VVS bruker BIM for å samkjøres mest mulig, slik at man kan luke ut problemer før man kommer ut i felten. På bakgrunn av disse modellene kan man hente ut mange forskjellige data (teginger, beregninger, osv.), alt etter hva det er behov for.